Stay Signed In
Do you want to access your site more quickly on this computer? Check this box, and your username and password will be remembered for two weeks. Click logout to turn this off.
Stay Safe
Do not check this box if you are using a public computer. You don't want anyone seeing your personal info or messing with your site.
Vi er i overkant av 4000 mennesker her på øya. Frøya er et øyrike på 5400 holmer og skjær og ligger ytterst i havgapet i Sør-Trøndelag.
23. juni 2000 ble tunnellen ferdig så nå er det er en enkel sak å komme seg hit med bil.
Frøya kommune er en av landets største oppdrettskommuner, med 42 oppdrettskonsesjoner, hvorav 29 av disse er på matisk av laksefisk, 5 på settefisk av laksefisk, 1 blåskjell, 2 kamskjell, 1 slakting av laksefisk og 4 konsesjoner i kommunen. Disse var begge på oppdrett av matfisk av torsk.
Her er det 163 fiskevann og tjern, de fleste av dem har mye fin ørret.
Det åpne og treløse landskapet er karakteristisk for Frøya. Terrenget er kupert med mye myr, berg og vann. Det dominerende vegetasjonselementet er atlantisk høgmyr. All vegetasjon er havpåvirket, det er kysthømyr - et prurpurlandskap - som domineres av røsslyng, kvitlyng, klokkelyng og finnskjegg. Løvskogen domineres av rogn og osp. Øya har ikke naturlig barskog, men mange plantefelt.
Vi har et rikt fugleliv,fasaner, svaner, ørn og en myriade av sjøfugler.
Dyrelivet består av mink, hjort, hare, oter og en hel del tam- og villsauer. Rovdyrfrie beiter gir saueholdet god vilkår. Frøya er landets største villsaukommune.
Opplevelsen her er mange.
Man kan ta en tur på sjøen å fiske, se sel og har du flaks kan det hende det dukker opp spekkhoggere også.
Å sitte å se utover sjøen som ligger blank og bader i sol, høre måkeskrik og en båt som tøffer forbi. Kjenne lukten av lyng og sjø. Eller ta fiskestanga fatt og gå i marka og sette seg ned ved et vann og nyte stillheten og nisten. Ørnen som seiler speidende over deg, duppen som stille driver i vannet. Er man riktig stille kan det hende en hjort eller to dukker opp. Når høststormen raser og sjøen piskes hvit føler man seg liten i naturkraftens vrede. Et fasinerende og skremmende syn som virkelig får deg til å kjenne at du lever! Frøya er virkelig paradis på jord.
Vil du ta en tur til Frøya så husk å ta med klær til all slags vær. Her skifter været fra strålende sommersol til hustrig høststorm i løpet av noen få timer.
Jeg kan ikke garantere deg fint vær, men en fin opplevelse kan jeg garantere:)
Velkommen!
TITRANULYKKA
En time over midnatt, natt til 14. oktober 1899 kom uværet over Titranhavet, med vind fra nord-vest med orkan styrke, samt enorme nedbørsmengder. 140 fiskere omkom og 29 farkoster ble ødelagt. Særlig hardt ble fiskeribygda Titran rammet. Det var herfra fiskerne dro ut, og av de omkomne var 32 fra Frøya, 16 fra Kristiansund, 13 fra Smøla og 8 fra Hitra. Det var heldigvis flere som berget livet enn omkomne denne natten. De størst fartøyene kunne sette til havs og vente i rom sjø til uværet gikk over. Frøya var uten telefonforbindelse og fikk ikke stormvarselet som var slått opp i både Kristiansund og Trondheim fredag 13. oktober. Fiskerne dro på havet, da det var god fangst på storsilda og ikke minst, gode priser.
Om årsakene til ulykka på havet utenfor Titran, skriver stiftsamtmannen om etter en tjenestereise i de ulykkesutsatte områdene 19.-24. oktober 1899, at foruten vind og mørket, var innseilingsforholdene til havna på Titran som tildels var sperret av skipene til over 60 fiskeoppkjøpere og de mange umerkede skjærene et problem. I tillegg kom mangelen på fiskerioppsyn, mangel på redningsskøyter og mangelen på telefon. Og mangelen på telefon er i ettertid karakterisert som det viktigste forhold som kunne ha hindret ulykken.
Frøya kommunestyre hadde alt høsten 1897 bevilget penger til seks telefonstasjoner, hvorav en på Titran.I august 1899 var telefonkabelen lagt over Frøyfjorden fra Dolmøya på Hitra til Flatval på Frøya. Den første telefonstasjonen ble åpnet en måned etter Titran-ulykka, og først to år senere kunne stasjonen på Titran åpnes. Sletringen fyr ble forbedret av Fyrvesenet allerede året etter, men en antar at fyret ikke ville betydd noe fra eller til i forhold til ulykken. Dagens fyr ble først ferdigstilt i 1923 og ble landets høyeste.
Etter ulykka ble det satt i gang en nasjonal innsamlingsaksjon til de etterlatte, som innbrakte 806.400 kroner, et enormt beløp på den tiden. Både Bjørnstjerne Bjørnson og Fridtjof Nansen holdt foredrag i Gamle Logen i Oslo til inntekt for formålet. En norsk skipskaptein på skipet «Taku» som befant seg i Kina sendte fem kroner til presten i Fredrikstad med beskjed om å sende pengene til rette vedkommende. Staten bidro med 50.000 kroner. Etter at nødhjelp var gitt ble resten av pengene avsatt til Titran-fondet. Fondet ble først avviklet i 1976 og ytte midler til blant annet til redningstjenesten på havet.
Til departementet for det Indre ble det fra Fiskeriselskabet i Kristiansund sendt følgende telegram søndag den15.oktober1899:
«Nordveststormen natt til lørdag foraarsaget stor ulykke blandt fiskende almue Titran-Frøyen. Mange totalforlis med mand og mus. Flere aabne baade savnes, ogsaa indtil i aften et dampskib. Stort redskabstab. Almindelig misnøie intet effectivt fiskeriopsyn tilstede som absolut paakrævet etableres snarest skje kan. Ogsaa almindelig beklagelse og misnøie over at fyret Sletringen fyrlykten Sandholmen ikke skjærmer tilstrækelig for faldene hvilket ogsaa maa rettes uopholdelig.»
Ved 50-års markeringen etter ulykka i 1949 ble det reist en bauta ved Titran kapell, der navnene til de 140 omkomne er inngravert.
KOMANDOTÅRNET PÅ STABBEN
Fra tårnet har en god utsikt over havet. Dette var selve nervesenteret i festningsverket. Herfra gikk det telefonkabler til de ulike bunkerne og kanonstillingene. Kanonene hadde et kaliber på 150 med mer. Granatene veide 50 kg, og de hadde en rekkevidde på 22 km.
Det tyske festningsverket er delvis restaurert og gjort tilgjengelig som krigsminne.
